Velkommen til Gausdal Trekkhundklubb

Om oss

Klubben for alle som ønsker å bedrive aktiviteter med trekkhund, enten det er på snø eller barmark.

Klubben ble opprettet i 1975 og har etter den tid etablert seg som en trekkhundklubb bestående av hovedsakelig sledehundkjørere. Vi ønsker å være en klubb for alle med trekkhund og jobber med å utvikle tilbudene våre til også å gjelde barmarksgrener og enkelthundsgrener.

BLI MEDLEM

Historien bak løypenettet i Gausdal Vestfjell

Det hele startet rundt 1983-84 med 4-5 personer som brukte hunder til å dra seg fram i skiløypene fra Værskei til Nysetra og opp toppene Gammelhans og Prestkjerringa.

Det utviklet seg forholdsvis fort. Pulk ble tatt i bruk en kort stund før den ble byttet ut med slede da antallet hunder økte.

Med økende størrelse på spann økte også konfliktene. Kjeftbruk og slag med skistaver mot uskyldige hunder ble uholdbart og hundefolket ønsket seg et mer fredeligere sted for å drive hobbyen/sporten sin. Det ble derfor opprettet kontakt med fjellstyret, kommune og Statsskog omkring 1987/88 og den 17.11.1988 mottar Gausdal Kommunes miljøvernutvalg brev fra Gausdal Fjellstyre om «Hundekjøring i Vestfjellet – start og løypenett» hvor utvalget kommer med uttalelsen «En har ingen innvendinger til at foreslåtte startplass og løype nyttes for vinteren 1988/89» . Saken var enstemmig vedtatt og sendt videre til Gausdal Formannskap som også vedtar det samme.

Foreslått startplass var på nordsiden av F204, litt opp fra Astridbekken skisenter og løype fra Astridbekken til Reinsåsen og Gulsandlia videre til Hornsjøseter med en sløyfe til Englandsnysetra og Stormyra. Det var påpekt at løype over Høglikollen gikk igjennom gode forhold for rypa og dermed burde unngås. Dette ble fanget opp og den 21.12.1988 ble det lagt frem «forbud mot hundekjøring i henhold til viltlova» i miljøvernutvalget. Forslaget ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer.

Fra da av og i vel 20 år rullet denne saken i media og lokalpressen med en håndfull aktører som var imot trekkhundaktiviteter i Vestfjellet. Usakligheter og fargerike meninger florerte på trykk i form av leserbev i avisens faste spalter. Alt fra genuine bekymringer om elgstammer som ville bli kjeppjaget ut av beiteområdene sine på vinterstid til skremselspropaganda omhandlende at hele Europas hundekjørere kom til å invadere vårt kjære uberørte Vestfjell som kom til å bli et skandinavisk hundekjørersenter. I tillegg kom sykdommer fra hunder slik som munn og klauvsjuke til å smitte alle beitedyr i område. Gausdal kommunes administrasjon og politikere fikk også sine pass påskrevet av denne gruppen mennesker da de ble ansett å være for mye på hundekjørernes lag.

I 1994 ble det vedtatt i Hovedutvalget for Miljøvern i sak 79/94 å opprette et utvalg for å lage en plan for trekkhundløyper i kommunen. Det ble et «hundeløypeutvalg» som skulle bestå av representanter fra trekkhundklubben, fjellstyret, statsskog, fylkesmannens miljøavdeling samt 3 personer fra Hovedutvalget for Miljøvern. Disse 3 personene var Nils Martin Bølien, Jon Birger Skansen og Martinus Bækken.

Mandatet var å:

«Utarbeide heilheitlig plan for trekkhundløyper i kommunen» hvor ny løype til Espedalen inngikk i planen
«Opplegg for rapportering/evaluering av prøveordninga». «Arbeide bør samordnes med fleirbruksplan for statsallmenninga som Statsskog har sett i gang»

Utvalget la frem sin rapport i desember 1997 med følgende konklusjon: (sammendrag)

«Utvalget ser det slik at tilrettelegging med eigne trekkhundløyper er med og styrer trafikken slik at konfliktene reduseres. Utvalget ser det som formålstjenelig å bygge vidare på det løypenettet som vart godkjent i løypeplan i 1991.

Eksisterande løyper godkjent i løypeplan i 1991 blir behelde. Dette gjeld løype frå Astridbekken til Reinsåsen gjennom Gulsandlia til Hornsjøseter, og ei sløyfe om Englandsnysetra og Stormyra.
Utvalget tilrår at ny løype frå Hornsjøsetra om Bøsetra til Reinsåsen blir godkjent (mot 1 stemme)
Prøveløypa frå Stormyr om Silvika og Revsjøen til Liomseter utgår.
Utvalget tilrår at det godkjennes tilknytningsløype frå Solbakken i Forsetlia til Astridbekken, og frå Ropphaugen i Bødal til Reinsåsen (mot 1 stemme). Disse løypene skal ikke kjøres opp med motorisert kjøretøy.
Utvalget har ikkje greid å finne eigna trekkhundløyper på Skei som grunneigarane kan akseptere. Den stutte runden som er etablert i område Paradis – Lonan består.
Utvalget ser ikkje grunnlag for å etablere eigne hundeløyper til/i Espedal.
Startplassen bør fortsatt ligge på Astridbekken.
Utvalget ser det som positivt om trekkhundklubben i samarbeid med grunneigaren og fjellstyret fortset med ei form for registrerung/rapportering. Rapporten frå dette må væra offentlig tilgjengelig.»

I 2005 fattet Noragric, et institutt for økonomi og ressursforvaltning/universitet for miljø og biovitenskap interesse for denne hundekjørerstriden i Gausdal Vestfjell. De hadde intervjuer med alle aktører i saken og kommer med en konklusjon der de sier «at det er viktig for ethvert bygdesamfunn som opplever tilspisset konflikt som den vi har her omhandlet å ta protestene mot nye typer naturbruk på alvor. Dette innebærer ikke minst at kommunene må vise vilje til å vurdere motstandernes bekymring om skader av virksomheten, i dette tilfelle først og fremst i forhold til elgstammene. Ut fra de synspunkter som vi i vårt prosjekt har innhentet fra elgforskere, ser det ut til at disse bekymringene er grunnløse. Kommunenes kompromiss med anvisning av en avgrenset løype for hundekjøring i Vestfjellet er derfor et kompromiss alle parter burde ha grunn til å slå seg til ro med.»

Historien om

Maraton

Første Gausdal Maraton ble arrangert på Strand Fjellstue i Espedalen 16-18 mars 1984.

Etter et suksessrikt prosjekt som Maratonkomitèen i 1983/84 leverte var fallhøyden nokså stor for komitèen som året etter skulle forsøke å gjenskape suksessen. Etter noen flotte vinterforhold i Gausdal Vestfjell vinteret 1985/86 gjorde forholdene det vanskelig når tiden kom for å arrangere maraton. Voldsomme snømengder og mye vind sørget for ufremkommelighet utenom brøytet vei. Men standhaftige gausdøler hadde trua og klarte og arrangere et noe amputert løp som gikk i 2 runder fra Strand til Værskei og hadde en totallengde på ca 220km.

I 1986 kom begrepet halvmaraton som følge av fjellets iboende maktdemonstrasjon som viste at det til syvende og sist var fjellet som avgjorde om det skulle bli hundeløp eller ikke. Halvmaraton var kun èn runde av Strand – Værskei runden og utgjorde ca 110km, mens «kvarten» var på ca 60km. Det var 26 spann og god stemning.

Da det på den tiden ikke var så mye kunnskap om vær og vind skulle det vise seg å bli et skikkelig hardbarket hundeløp i 1987. Tanken var å bruke traseen fra -84 og endelig få et ordentlig distanseløp med både pengepremier og ny slede til 1 plassen, men historien gjentok seg. Noe fullverdig maraton kunne ikke arrangeres da fjellet nok engang viste seg fra sin tøffe side med vær og vindutfordringer. Det ble allikevel arrangert et kvartmaraton fra Værskei til Strand. I full storm fullførte 24 av 31 påmeldte spann.

Trassige Gausdøler gir seg ikke så lett og hiver seg på en ny planlegging for Gausdal Maraton 1988. Da blir det også bestemt at det dette skal bli arrangert som NM i mellomdistanse. Datoen blir satt og 5-7 februar 1988 skulle det bli et løp på 170km med pengepremier på 10 000 kroner. Snø og vind skapte igjen problemer og medførte at løypeutgiftene alene kom på formidable 30 000 kroner dette året. Så etter flere år med tapte kamper mot Gausdal Vestfjells hardførhet var klubbens medlemmer utslitte og lei av hele maraton og løpet ble lagt på is.

Over 20 år gikk før det for alvor ble snakk om at det hadde vært kjekt å få dette løpet opp på plakaten igjen, og i 2003 fikk Trond Ove Ørslien i gang et treningsløp hvor trening på sjekkpunkt var hovedmålet. I 2004 startet han og den nye komitèen «nye» Gausdal Maraton. 28 deltakere startet fra Astridbekken kl 23:00 2 januar med kurs for Lenningen i Etnedal. Der var det sjekkpunkt med 3 timers hvile i grøftekanten langs Fylkesvei 204. Konseptet var enkelt: «Ha med mat til hunder og deg selv samt noe sikkerhetsutstyr som sovepose etc.» 27 deltakere fullførte og siden den gang har løpet gått årlig. Det har vært flere løypeløsninger opp igjennom årene. Blant noen kan nevnes start fra Espedal med sjekkpunkt hos Per Riise i Saksumdal og hos Tore Halden i Torpa. Start på Astridbekken og sjekkpunkt på Ruten fjellstue i Espedalen. Det var også en periode på 3 år hvor starten gikk på Skeikampen med sjekkpunkt på Astridbekken. Etter siste start og målgang på Skeikampen har Gausdal Maraton slått rot på Astridbekken med både start og målgang der med løype inn til Megrumdkampen/Venlimyerne. I 2015 kom 300km distansen med start på Astridbekken, rundt Langsua Nasjonalpark med villmarkssjekkpunkt ved Muvatnet i Nord-Fron. Dette ble stor suksess og til løpet i 2016 var der påmeldt 100 deltakere. I 2017 ble det etablert et sjekkpunkt for GM300 i Skåbu sentrum og de tre distansene vi kjenner i dag satte rot.

Gausdal Maraton har etter hvert blitt kjent som et tøft løp for hundekjørere. Og når vi ser tilbake på antall avlysninger og endringer gjort opp igjennom årene grunnet fjellets hardførhet er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor. Men løpet er ikke bare kjent for å være utfordrende og røft. Det er også kjent som en jovialt og trivelig løp hvor kjørere kommer igjen år etter år.

En ting er i hvert fall sikkert. Så lenge vestfjellet med sine lunefulle forhold lar oss ferdes i fjellet kommer vi i Gausdal trekkhundklubb til å fortsette å arrangere løp.