Første Gausdal Maraton ble arrangert på Strand Fjellstue i Espedalen 16-18 mars 1984.
Etter et suksessrikt prosjekt som Maratonkomitèen i 1983/84 leverte var fallhøyden nokså stor for komitèen som året etter skulle forsøke å gjenskape suksessen. Etter noen flotte vinterforhold i Gausdal Vestfjell vinteret 1985/86 gjorde forholdene det vanskelig når tiden kom for å arrangere maraton. Voldsomme snømengder og mye vind sørget for ufremkommelighet utenom brøytet vei. Men standhaftige gausdøler hadde trua og klarte og arrangere et noe amputert løp som gikk i 2 runder fra Strand til Værskei og hadde en totallengde på ca 220km.
I 1986 kom begrepet halvmaraton som følge av fjellets iboende maktdemonstrasjon som viste at det til syvende og sist var fjellet som avgjorde om det skulle bli hundeløp eller ikke. Halvmaraton var kun èn runde av Strand – Værskei runden og utgjorde ca 110km, mens «kvarten» var på ca 60km. Det var 26 spann og god stemning.
Da det på den tiden ikke var så mye kunnskap om vær og vind skulle det vise seg å bli et skikkelig hardbarket hundeløp i 1987. Tanken var å bruke traseen fra -84 og endelig få et ordentlig distanseløp med både pengepremier og ny slede til 1 plassen, men historien gjentok seg. Noe fullverdig maraton kunne ikke arrangeres da fjellet nok engang viste seg fra sin tøffe side med vær og vindutfordringer. Det ble allikevel arrangert et kvartmaraton fra Værskei til Strand. I full storm fullførte 24 av 31 påmeldte spann.
Trassige Gausdøler gir seg ikke så lett og hiver seg på en ny planlegging for Gausdal Maraton 1988. Da blir det også bestemt at det dette skal bli arrangert som NM i mellomdistanse. Datoen blir satt og 5-7 februar 1988 skulle det bli et løp på 170km med pengepremier på 10 000 kroner. Snø og vind skapte igjen problemer og medførte at løypeutgiftene alene kom på formidable 30 000 kroner dette året. Så etter flere år med tapte kamper mot Gausdal Vestfjells hardførhet var klubbens medlemmer utslitte og lei av hele maraton og løpet ble lagt på is.
Over 20 år gikk før det for alvor ble snakk om at det hadde vært kjekt å få dette løpet opp på plakaten igjen, og i 2003 fikk Trond Ove Ørslien i gang et treningsløp hvor trening på sjekkpunkt var hovedmålet. I 2004 startet han og den nye komitèen «nye» Gausdal Maraton. 28 deltakere startet fra Astridbekken kl 23:00 2 januar med kurs for Lenningen i Etnedal. Der var det sjekkpunkt med 3 timers hvile i grøftekanten langs Fylkesvei 204. Konseptet var enkelt: «Ha med mat til hunder og deg selv samt noe sikkerhetsutstyr som sovepose etc.» 27 deltakere fullførte og siden den gang har løpet gått årlig. Det har vært flere løypeløsninger opp igjennom årene. Blant noen kan nevnes start fra Espedal med sjekkpunkt hos Per Riise i Saksumdal og hos Tore Halden i Torpa. Start på Astridbekken og sjekkpunkt på Ruten fjellstue i Espedalen. Det var også en periode på 3 år hvor starten gikk på Skeikampen med sjekkpunkt på Astridbekken. Etter siste start og målgang på Skeikampen har Gausdal Maraton slått rot på Astridbekken med både start og målgang der med løype inn til Megrumdkampen/Venlimyerne. I 2015 kom 300km distansen med start på Astridbekken, rundt Langsua Nasjonalpark med villmarkssjekkpunkt ved Muvatnet i Nord-Fron. Dette ble stor suksess og til løpet i 2016 var der påmeldt 100 deltakere. I 2017 ble det etablert et sjekkpunkt for GM300 i Skåbu sentrum og de tre distansene vi kjenner i dag satte rot.
Gausdal Maraton har etter hvert blitt kjent som et tøft løp for hundekjørere. Og når vi ser tilbake på antall avlysninger og endringer gjort opp igjennom årene grunnet fjellets hardførhet er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor. Men løpet er ikke bare kjent for å være utfordrende og røft. Det er også kjent som en jovialt og trivelig løp hvor kjørere kommer igjen år etter år.
En ting er i hvert fall sikkert. Så lenge vestfjellet med sine lunefulle forhold lar oss ferdes i fjellet kommer vi i Gausdal trekkhundklubb til å fortsette å arrangere løp.